I denne spalten har jeg tidligere ikke fått fullrost min svigerinne nok for alle de spennende forfatterne hun har gjort meg oppmerksom på.
Takket være Beatrice, plukket jeg med meg boken Engleby av Sebastian Faulks hjem fra et bokhandelbesøk. Kanskje mest på grunn av en besnærende tittel.
Som i The line of beauty møter vi en karakter med bakgrunn fra arbeiderklassen som gjennom stipend til eliteskoler foretar en klassereise inn i den britiske middelklassen.
Mike Engleby har ikke Nick Guests evne til å gli inn blant eliten og blir isteden mobbeoffer for kostskolene han får stipend til. Fortsett lesing »


Nok ein gong konfronterer Sofi Oksanen oss med skambelagte tema. I Baby Jane møter vi Piki, ei kul ung kvinne som tilsynelatande behersker verda og blir eit forbilete for mange unge kvinner. Forteljaren er den ti år yngre elskerinna og kjæraste. Det viser seg at Piki eigentleg strever med det meste. Ho isolerer seg med forteljaren og eksen “Bossa” som etterkvart blir den einaste kontakta ho har med omverda. Det er tydeleg at Piki treng hjelp, men ho stoler ikkje på hjelpeapparatet og dei ser ikkje ut til å føle noko ansvar for Piki heller. Forteljaren og Piki klarer seg økonomisk ved å starte ein slags teletorgteneste der dei sel brukt undertøy, strømper og andre ting folk der ute ønsker av sære fetisjer. Det ligg eit bakteppe av sjalusi mellom Bossa og forteljaren. Forteljaren ser at livet med Piki er destruktivt og forsøker å frigjere seg frå det. Men Piki har eit grep om forteljaren og Bossa, noko som fører til at dei gjer ting dei ikkje ønsker å vere med på. Hjelpelaust ser dei Piki gå til grunne.
“The Housekeeper and the Professor” av Yoko Ogawa var ei bok eg snubla over på familiehytta i sommer. Der flyt det av alt frå årets bestselgar til sære og smale titlar.
Lori Lansen
Jeg er på Gaute Heivoll-bølgen for tiden. I 2010 var det Knausgård jeg slukte alt av, og i år er det altså Heivoll. Hans nyeste roman kom i høst og heter Kongens hjerte. Også denne romanen er basert på en sann historie, men bortsett fra det er det ingen likheter mellom denne og de to andre bøkene jeg har lest (
R.J.Ellory har skrevet en usedvanlig troverdig oppvekstroman fra landsbygda i Georgia. Samtidig er det en mesterlig og uhyggelig thriller om en barnemorder. Nivået på Ellorys skriving gjør denne boken til noe annet enn “enda en triller om en seriemorder.” Handlingen starter i 1939 og går ca 20 år frem i tid; hovedpersonen Joseph Vaughan er 12 år da handlingen starter. Boken maner på slående og stemningsfylt vis frem barndommens- og en tapt tids magi – en uskyldens tid som blir knust av grufulle hendelser. 
