Jeg drepte Sjeherasad : en sint arabisk kvinnes bekjennelser

Jepp, tenkte jeg da jeg fikk hendene i Joumana Haddads bok Jeg drepte Sjeherasad. Opplys meg! Hjelp meg med å kvitte meg med fordommer jeg måtte ha om hvordan det står til for kvinnene i mange av de arabiske landene! For hun lover dette innledningsvis, Haddad. At tingenes tilstand er annerledes enn det vi tror her i vesten. At alle arabiske kvinner ikke lar seg undertrykke av religiøse mørkemenn, eller dømmes urettferdig i shariadomstoler. Vi skal bare ikke synes synd på dem! Og Haddad forteller en frigjøringshistorie. Men dessverre er den bare hennes egen.

Hun skal ha det at hun er modig, Haddad. Jeg tviler ikke på at hun har fått drapstrussler av å publisere sine erotiske dikt, eller for å starte opp og gi ut tidsskriftet Jasad (Kropp). Men jeg tror hennes egen enestående historie skinner nettopp fordi hun som kontrast bruker elendighetsbeskrivelser om hvor vanskelig livet kan være for kvinner i arabiske land. Og det er i dette perspektivet at jeg ikke synes hun lærer meg det dugg! Denne selvopptatte bekjennelsen bekrefter tvertimot alt jeg har fått vite gjennom mediene, og alt jeg har gått rundt og trodd.

Et par ting skal jeg imidlertid være enig med henne i: Sjeherasad kan godt få dø. Og man skal ikke tro at kvinners kamp for frihet er over.

Biblioteket har boka

Advertisements

En kommentar om “Jeg drepte Sjeherasad : en sint arabisk kvinnes bekjennelser

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s