På tur med Hemingway i Edens hage

Hemingway er en av få forfattere som jeg med stor glede leser om og om igjen. Da  boken Edens hage ble utgitt post humt i 1986, kastet jeg meg umiddelbart over den og ble mer og mer rasende.  Her tok mannsjåvinisten Hemingway fullstendig av og lot to kvinner dyrke mannen inn til selvutslettelse. Etter en heftig litterær krangel med en kjæreste, leste jeg boken på nytt et par år senere, men forble like rasende.

Inspirert av et Spania opphold i sommer, var tiden inne for å prøve på nytt.  Denne gang på originalspråket.
Noe har skjedd.  Om det skyldes at jeg har blitt mer klok og innsiktsfull med alderen eller at den norske oversettelsen er dårlig, er et godt spørsmål. Jeg satser på visdom.

Forfatteren David Bourne er på bryllupsreise i Sør-Frankrike med sin unge brud Catherine.
Min irritasjon ved første og annengangs lesning skyldes det Wikipedia forfatterne beskriver som …»Hemingway’s exploration of male-female relationships, shows an interest in androgynous characters, and «the reversal of gender roles.»

Ved tredje gangs lesning oppdager jeg at kvinnene ikke underkaster seg David og hans behov, men er den aktive part hvor David lar seg overtale. …» Catherine Bourne convinces David to dye his hair the color of hers, «so they are twins, summer-tanned and androgynous…»

Hvorfor klandre kvinnene for at David gjør som de ber om?  Boken har sine svake partier. Men ingen slår Hemingways evne til å gjennom korte presise  setninger favnet landskap og steminger.  Skildringene av skriveprosessen er som hugget i sten sammenlignet med den impresjonistiske skrivestilen til f. eks. Knausgård.

Historien har som de fleste av Hemingways romaner og noveller klare selvbiografiske trekk. Noe nok en sjekk på wikipedia bekrefter. De selvbiografiske trekkene blir spesielt synlige i beskrivelsene av skriveprosessen som bl. a. handler om hans noveller fra Afrika hvor forholdet til faren står i sentrum. I følge wikipedia var Hemingway bare på safari, men Davids arbeid med novellen som skildrer av jakten på den store elefanten med de enorme støttennene er  Hemingway på sitt beste.

Så klarer du å se litt stort på historien om det hedonistiske livet til David og Cathrine og fokusere på språket, kan du vente deg en stor leseropplevelse.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s