Art of fielding – kunsten å skrive om baseball

Da jeg for en del år siden leste Underworld av Don de Lillo,  gikk det opp for meg at et minimum av kunnskap om amerikanske nasjonalidretter og idrettshelter en en viktig kodeknekker hvis du ønsker å forstå amerikansk kultur.

…»Where have you gone, Joe DiMaggio,
Our nation turns it’s lonely eyes to you.
What’s that you say, Mrs. Robinson.
Jolting Joe has left and gone away,
Hey hey hey»…

Visste du at sangen Mrs Robinson til Simon & Garfunkel henviser til en av de store baseballlegendene fra femtitallet?

Så selv om jeg er en selverklært ballfobiker og er null interessert i idrett, har jeg i sommer lest boken Art of fielding av Chad Harbach. Her dukker det opp en ny referanse,  «The Steven Blass syndrome» som er sentral for handlingen i boken. Pussig nok ble syndromet  i sommer også omtalt i forskning.no

The Art of fielding handler om naturtalenten Henry Skrimshander som en het sommerdag i the middle of nowhere, oppdages og får muligheten til å satse på baseball gjennom et stipend ved Westish College takket være studenten Mike Scwartz, kaptein på både  baseball- og fotballlaget.  Mike blir en mentor for Henry og gjennom ekstreme treningsopplegg bidrar han til at Henry raskt kommer på et nivå hvor han trekker til seg oppmerksomheten fra speiderne for elitelagene.

Westish College er et lite college for humanististiske fag. Skolen assosieres med forfatteren Herman Melville , etter at en tidligere student, Guert Affenlight oppdager at Melville besøkte skolen i  1880-årene. Affenlight kommer etter en akademisk karriere bl. a. ved Harvard tilbake som rektor. I boken blir vi også introdusert for hans datter Pella og romkameraten til Henry, Owen Dunne.

Mye takket være Henry er baseballlaget i ferd med å få sin beste sesong  og vinne college-ligaen. Men så går alt galt. Henry gjør et feilkast og skader sin venn og romkamerat  Owen. Henrys mister troen og blir etterhvert ikke i stand til å spille. Her kommer Steven Blass syndromet inn.

Boken omhandler også utviklingen av vennskap og kjærligheten som oppstår mellom karakterene.

Idretten brukes ofte litt klisjefyllt som metafor for ledelsesteorier. I Art of fielding brukes baseball for å illustrere at du får en god start med talent, men for å lykkes kreves det trening, oppofrelse og ikke minst psyke når det virkelig gjelder. Det sies at meg-generasjonen i liten grad er rustet til å møte motgang og de kravene til egeninnsats som kreves for å bli enestående. Henry og  Mike satser alt på et kort, taper, men klarer i tide å erkjenne at  når en dør lukkes, gjelder det å åpne en ny.

Da passer det med et Rolling Stone sitat til slutt.

…»You Can’t Always Get What You Want, but if you take som time, you get what you need»…

Du kan låne boken på BI biblioteket.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s