Hitler før og Hitler nå.

Image

Dersom du var en av de mange som falt i staver over utgivelsen av Mein Kampf i 1925 så kan jeg meddele at nå er oppfølgeren  på plass. (Nei, den er ikke skrevet av  han langhårede fyren fra sørlandet).  Og om mulig er denne boken like spekket med engasjement og fortellerglede som sin oppfølger.

Men slapp av. Det er ikke mer liv i den gamle og pistolskuddknuste førerskallen fra Østerrike enn det er erotiske eventyr i hverdagslivet til Fjordman. Eller noe i den dur.

Den som riktig nok har dukket opp er en romankarakter med samme navn, Adolf Hitler altså. En ganske fornøyelig karakter er det også.

Vi møter Førereren fra han våkner opp bensinstinkende og forvirret i Berlin en sommerdag i 2011, til han en stund senere står som den ubestridte kongen av Tysklands underholdningsindustri, som en svært sukksesfull talkshow host. Kanskje kan vi kalle ham en litt kjøligere og mer spissformulert variant av Fredrik Skavlan. Eller en frisert og slanket utgave av Dan Børge. Alt ettersom.

Hvem det er vi har å gjøre med hersker det imidlertid ingen tvil om: Det er Hitler tvers igjennom. Og til tross for et langt fravær tar det ham kort tid å finne veien tilbake til manesjen, i kraft av sine retoriske ferdigheter og det faktum at han er prikk lik selg selv. I den grad Hitler støter på problemer består de i at svært få, ja faktisk ingen, virkelig tror at det er han som er tilbake. Det kan da ikke være mulig. Til tross for dette hindrer det ikke omgivelsene i å la seg fascinere og tiltrekke av den tettpakkede og bartebærende fyren som virkelig påstår at han er Hitler. Det tar heller ikke lang tid før han mottar ekstatiske hyllester fra storforsamlinger og  møtes med nazihilsen fra medarbeidere i kanalen han er ansatt i. Han triller dem alle rundt lillefingeren og de triller villig med, selvsagt så lenge han lar samtaleemner som rasehygiene, jøder og holocaust ligge i fred.

Av lattervekkende høydepunkter kan Hitlers resonement om hvem av hunderasene som er den virkelige Jødehunden nevnes. Eller konfrontajsonen av lederen av det nå så skakkjørte og sektlignende NSDAP. Men forøvrig er det aldri langt mellom smilebåndene.

Sagt enkelt er boken kjempemorsom. Kanskje er den også en smule tankevekkende i og med at leseren i stor grad får sympati med vår gamle venn Hitl..  Nei, at leseren får et innblikk i Hitlers  tanker, minner og refleksjoner rundt situasjonen han befinner seg i, hvilke ikke er følelsesløse, og på den måten en relasjon til hovedpersonen som det er fullt mulig å kjenne seg igjen i.

Stort mer av bokens innhold skal ikke røpes her, men det skal sies at slutten på denne fortellingen er av en litt hyggeligere art enn slik det utspilte seg i en trang og fuktig bunkers i april 1945.

Du finner boken på vårt nattbord

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s